Hva er solar keratose?
Solar keratose er en solskade som ser ut som en rød, ofte skorpebelagt
flekk i huden. Den er vanligst på solutsatte steder på kroppen
som hode og ansikt. Solar keratose forekommer oftest hos personer over
40 år. Det kan etter hvert bli mange slike hudforandringer innenfor
et hudområde som har fått for mye sol. De er som oftest
ufarlige, men kan en sjelden gang utvikle seg til plateepitelkreft,
som er en mer alvorlig form for hudkreft.
Hva er basalcellekreft?
Basalcellekreft (BCC, basaliom, basalcellecarcinom) er den vanligste
formen for hudkreft, og minst 6000-8000 tilfeller blir hvert år
registrert i Norge. Solbestråling er en viktig årsak, og
denne kreftformen er vanligst på solutsatte steder som hals, hode
og nakke. BCC vokser langsomt, ofte har pasienten hatt hudforandringen(e)
i flere måneder før lege oppsøkes. BCC skiller seg
fra andre krefttyper ved at den meget sjelden sprer seg (metastaserer)
til andre organer. Men: BCC ødelegger huden og må derfor
behandles.
BEHANDLING
AK kan behandles med kirurgi, cryosurgery (som er frysing med flytende
nitrogen) eller fotodynamisk terapi (en medisinsk krem kombinert med
lys). Fotodynamisk terapi er i hovedsak brukt på mange AK bør
behandles.
Fotodynamisk behandling
Fotodynamisk behandling er en relativt ny behandling av vanlig hudkreft
(basalcellecarcinom, basaliom, basalcellekreft), begynnende plateepitelkreft
(Morbus Bowen) og solskadet hud (solar keratose).
Behandlingen går over tre trinn
Først skraper legen bort sykt vev og eventuelle skorper. Deretter
smøres en krem (Metvix®) på hudområdet som skal
behandles, og det dekkes til med plaster. Pasienten må så
vente i 3 timer, og i ventetiden kan pasienten forlate klinikken om
ønskelig. Så fjernes krem og plaster, og huden belyses
med rødt lys.
Kremen innholder et medikament (methylaminolevulinat), som trekker inn
i kreftcellene og gjør disse følsomme for det røde
lyset. Under belysningen skjer det en fotokjemisk reaksjon som gjør
at de syke cellene ødelegges. Den normale huden påvirkes
lite.
De fleste trenger en eller to behandlinger med 1-2 ukers mellomrom.
Noen ganger gjentar man behandlingen etter noen måneder om ikke
alt det syke vevet ble borte i første behandlingsrunde.
Under belysningen beskyttes øynene med spesialbriller. Belysningen
kan kjennes varm og stikkende, og dette kan fortsette i avtagende grad
noen timer etter belysningen. Ubehaget under belysningen lindres med
kaldt vann, og noen får reseptfrie smertestillende tabletter.
Enkelte kan oppleve smerter som krever annen type lindring, for eksempel
lokalbedøvelse. Hjemme kan man kjøle ned området,
for eksempel med isbiter i en plastpose eller en kald klut.
Hva skjer etter behandlingen?
Hudområdet som er belyst blir rødt, hovent og sårt.
Etter et par dager dannes en skorpe som faller av etter 2-3 uker. Dersom
det oppstår tegn på infeksjon i form av verk etc. (sjelden),
må man rense dette med lokale midler som en får kjøpt
på apoteket uten resept (Pyrisept, Klorhexidin, Brulidine krem).
Hjelper ikke dette, må man kontakte behandlende lege.
Selve hudområdet vil normalt være litt rødt de første
ukene. Som regel blir det kosmetiske resultatet meget bra, slik at det
oftest er lite synlig hvor huden er blitt behandlet. Kontroll av hudkreft
bør skje etter 3-6 mnd. og siste kontroll etter ca. 2 år.
Solråd
Solen er den viktigste årsaken til at man får hudkreft eller
solskader. Det er svært viktig både å beskytte det
behandlede hudområdet og huden generellt med solkrem med høy
faktor (minst faktor 20-25) når man er i solen. Det er viktig
at solkremen inneholder både UVA og UVB filter.
Metvix®
krem 160 mg/g metylaminolevulinat
Utarbeidet av Ana Maria Solér, Hudlege, Dr. Med.