Galderma


 
Basiron.com Restylane.com Dermaquest.com

I Norden har 5% av alle over 50 år psoriasis. Sykdommen forekommer i alle land, men er vanligst i den vestlige verden. Psoriasis er en arvelig sykdom, men andre faktorer som kan bidra til å utløse psoriasis, er infeksjoner, stress, enkelte legemidler og noen ganger også alkohol og røyk.

Den delen av huden som vi ser med det blotte øyet, den øverste delen av epidermis, kalles hornlaget og består av døde hudceller. Normalt tar det fire til seks uker for en celle å passere gjennom overhuden og avstøtes fra hudoverflaten. Ved psoriasis er det en feil i cellenes modningsprosess i epidermis. Flassingen ved psoriasis skyldes at nye hudceller dannes mye raskere, og at cellene når hudoverflaten på mindre enn en uke. Også dermis, lærhuden, påvirkes ved psoriasis. Det skjer en tilvekst og utvidelse av små blodkar, kapillærer, i den øvre delen av dermis. Hvite blodlegemer er aktive og gir opphav til betennelsen i huden.

Psoriasis er en kronisk betennelsessykdom. Den holder seg ofte ganske konstant hos ett og samme individ, men varierer kraftig i intensitet og utbredelse fra person til person.

Psoriasis forekommer like ofte hos menn som hos kvinner, og debutalderen kan variere.

Tenårene er den vanligste debutalderen, men sykdommen kan også komme sent i livet. Psoriasis smitter ikke.

Den vanligste formen for psoriasis kalles plakkpsoriasis. Den kjennetegnes av tydelig avgrensede flekker med rød overflate og ofte kraftig, sølvaktig flass. Huden blir også fortykket. Albuer og knær er vanlige områder. Utslettene er ofte symmetriske og rammer begge armene og begge beina. En småprikket form, såkalt guttat psoriasis, er ofte et debutsymptom særlig hos yngre. Det har en god prognose. Utslett i hodebunnen er vanlig og kan noen ganger forveksles med flass. Også neglene kan angripes, og da kan det være vanskelig å skille psoriasis fra neglesopp. Noen ganger rammes hudfolder, for eksempel under brystene, i underlivet eller bak ørene. Hudforandringene er da påtakelig røde, og flass synes ikke. Rundt en fjerdedel av pasientene har psoriasisrelaterte leddplager.


Diagnose

Diagnosen baseres på hvordan hudforandringene ser ut, og hvor de er lokalisert.


Behandling

Behandling må velges på grunnlag av sykdommens utbredelse og alvorlighetsgrad, samt pasientenes symptomer og plager. Det er viktig å tenke på at behandlingen ikke må bli mer plagsom enn hudsykdommen selv.

Formålet med behandlingen er å få bort flassingen, redusere den økte celledannelsen og motvirke betennelsen i huden.

Behandling kan gis på flere måter:

  • med legemidler til utvortes bruk, såkalt lokalbehandling.
  • lysbehandling
  • tablettbehandling, såkalt systemisk behandling
Ofte kombineres ulike behandlingsformer. Basisbehandling er ofte en mykgjørende krem eller salve som skal myke opp huden. Salisylholdige preparater brukes for å få bort flassingen, slik at lokale legemidler kan virke bedre på huden.

Vanlige legemidler ved lokalbehandling av psoriasis er D-vitaminlignende preparater og kortisonpreparater. Ditranol og tjære i ulike former brukes i dag bare i mindre omfang.

Lysbehandling kombineres ofte med lokalbehandling og er svært viktig for mange psoriasispasienter.

Systembehandling/tablettbehandling gis først og fremst ved alvorlig psoriasis. Eksempler på systembehandling er syntetisk A-vitamin og lave doser med cellegift.

Ved psoriasis som er svært vanskelig å behandle, kan det gis såkalte biologiske midler i form av injeksjoner. De reduserer den immunologiske reaksjonen i huden.


Symptomer ved psoriasis i hodebunnen

Over halvparten av alle pasienter med psoriasis, har psoriasis i hodebunnen. Hårbunnspsoriasis kan gi seg utslag i alt fra tynne avskallinger og flassaktig hudavleiring til tykke skorper. Utslettet sitter oftest bak ørene eller i hårfestet. Kløe kan være et plagsomt symptom, men det kosmetiske problemet er ofte større.


Hva kan jeg gjøre selv?

Ved mild og lett psoriasis er det ofte nok å vaske håret oftere. Hvis dette ikke er nok, kan du kontakte legen eller hudlegen din, som kan skrive ut en behandling som passer til deg.

Informasjonen på denne siden er faktakontrollert av dermatolog Birgitta Wilson Claréus.

Informasjonen på denne siden kan ikke erstatte en legekonsultasjon. Hvis du har symptomer som er beskrevet på vår hjemmeside, bør du kontakte en lege for å få en diagnose og riktig behandling.